Langs Fredrikstad festning 

27.07.2020
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Gamlebyen (Fredrikstad), 2020

Lørdag ettermiddag. Lørdag. Juli 2020. Jeg besøker det som anses som Norges første renessanseby. Det kvasse tidlig-ettermiddagslyset blinker som i glass mellom vannliljene utenfor festningsvollene. Mørke skygger kastes langsetter murene til Fredrikstad festning, vedtatt reist av kong Frederik II som en konsekvens av den utmattende nordiske syvårskrigen (1563-1570). Rivalene Sverige og Danmark-Norge med sine allierte i Polen og hanseatene i Lübeck, ble aldri ferdig.  

Svenskene hadde tatt Hamar og domkirken og brent gamle Sarpsborg i titalls - som byen den gang het. Men så tok tålmodigheten slutt. Nå skulle Sarpsborg gjenoppbygges.    

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Kongen ga etter for bønnfall fra innbyggerne, og byen som etterhvert ble «Fredriksstad» ble grunnlagt den 12. september 1567, da felleskongen Frederik II av Danmark og Norge signerte fundasjonsbrevet. I 1569 ble navnet «Sarpsborg» - som kong Olav den hellige hadde grunnlagt i 1016 litt lengre nord i Glomma - erstattet med «Fredriksstad». Området ble anlagt ved østsiden ved Glommas utløp, på den allerede provisoriske befestningsvollen som var anlagt på 1540-tallet. Byen ble lettere å forsvare. Borgerne fikk bedre levekår, med omgivelser omgitt av vakker natur og næringsrik jord til husdyrhold og handelsmulighetene blomstret. 

Etableringen av renessansebyen ble ansett som et fremskritt. Også for  Frederik II. Fredrikstad ble den første norske byen som ble grunnlagt etter middelalderen, og den første som kongen tillot å oppkalle etter deg selv. 

Etter bybrannen i det gamle Oslo i 1624 anla Christian IV (sønnen til Frederik II) Christiania som nytt bysentrum, i  ly av Akershus festning. 

5. juli 1641 ble Christianssand etablert også oppkalt etter byens grunnlegger Christian IV.  1742 da middelalderbyen Fosen, fikk status som kjøpstad gjennom kongelig resolusjon, skiftet byen navn til Christianssund oppkalt kong Christian VI av Danmark og Norge.

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

I 1709 fikk festningsbyen i Fredrikstad økt geopolitisk betydning. Under den store nordiske krig (1700-1721) ble det etablert en skjærgårdsflåte base i byen, under kommando av den myteomspunne admiral Peter Wessel Tordenskiold - nevnt i Norges nasjonalsang - født 1690 og død i duell med kårde i 1720. Det hører med at Peter Wessel Tordenskiold hadde som mange andre fremtredende personer på denne tiden økonomiske interesser i den trans-atlantiske slavehandelen. 

Gamlebyen i Fredrikstad utviklet seg med gater og kvartaler anlagt etter et tidsriktig nyklassisistisk skjema, bygget over en tidligere kvartalsplan som strekker seg tilbake  byens middelalderske plan, med to langsgående gater parallelt med elven og smalere veiter på tvers. Gamlebyen kan inndeles i seksten kvartal, som er regelmessige, bare begrenset av gatene i byen. 

Anlegg av byer fra grunnen av etter en samlet byplan ar forekommet allerede i Mesopotamia. Blant de tidligste kjente byene som ble bygd etter byplaner er en hovedstad som ble bygd ved al-Amarna under den egyptiske faraoen Akhnaton rundt 1350 fvt. Grekernes byplaner utmerker seg ved en geometrisk bestemt regelmessighet, særlig i form av et rettvinklet gatenett. Dette gjelder alle byplaner fram til slutten av 1800-tallet.

Hippodamos fra Milet er den første byplanarkitekten vi kjenner navnet på. På 400-tallet fvt. planla han sin fødeby og Athens havneby, Pireus. Planene hans omfattet havn, bymur, gatenett og torg, samt plassering av offentlige bygninger og anlegg.

Festingen i Gamlebyen i Fredrikstad. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Festingen i Gamlebyen i Fredrikstad. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Anlegg av byer fra grunnen av etter en samlet byplan ar forekommet allerede i Mesopotamia. Blant de tidligste kjente byene som ble bygd etter byplaner er en hovedstad som ble bygd ved al-Amarna under den egyptiske faraoen Akhnaton rundt 1350 fvt. 

Grekernes byplaner utmerker seg ved en geometrisk bestemt regelmessighet, særlig i form av et rettvinklet gatenett. Dette gjelder alle byplaner fram til slutten av 1800-tallet.

Hippodamos fra Milet er den første byplanarkitekten vi kjenner navnet på. På 400-tallet fvt. planla han sin fødeby og Athens havneby, Pireus. Planene hans omfattet havn, bymur, gatenett og torg, samt plassering av offentlige bygninger og anlegg.

Utover på 1600- og 1700-tallet utviklet det seg sterke sentralmakter. Da ble byene igjen gjenstand for en ordnet planlegging og styrt utbygging. Dette var et bilde på fyrstemaktens eller kirkemaktens utøvelse.

I Norge ble det benyttet kvadrat- eller rektangelmønster  tatt i bruk. De typiske eksemplene er Fredrikstad, Fredrikstad, Trondheim og gamlebyen Oslo. 

Barokken var mer storslått enn renessansen. 

Aksemotiver og monumentale, men enkle funksjonalistiske bygninger preger gjenreisningsbyene. Bodø, Kristiansund, Molde, Åndalsnes, Elverum, Steinkjer, Namsos og en rekke byer og fiskevær i Finnmark. 

Etter andre verdenskrig trakk man flere steder konklusjonen at bysentrumene ikke hadde plass til mer byfortetning, og begrepene satelittby, soveby og drabantby oppsto.

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Vandringen langsetter de trange brosteinsgatene maner fram lyse stemninger når fortid og nåtid smelter sammen. I dag syder det av liv langsetter små butikker, uteboder, krimskrams, små gallerier og håndverksverksteder, og kafeer. 

Syd for torvet besjeler korskirken Østre Fredrikstad kirke festningsområdet, reist i stein i 1779 på grunnvollene til byens første kirke etter byens grunnleggelse, brent ved svenskenes stadige herjinger på 1570-tallet. 

Jeg kan godt forstå at mange anser Gamlebyen som en av Norges best besøkte turistattraksjoner. Iallfall, med fantasien godt på gløtt blir en vandring i Gamlebyen nesten som å gå inn i en levende billedbok anno 1567. 

Jeg gjør gjerne skribenten Jan Ove Ekeberg i Visit Fredrikstad & Hvaler til mine egne: "Gamlebyen er her og nå, en døgnåpen invitasjon til et møte med 450 år historie."

"(Her) lukter ikke krutt og hestemøkk her lenger... Nå lukter det nytrukket kaffe og fersk bakst. Og lyden vi hører er ikke fra marsjerende soldater, eller hestekjerrer, men fra henrykte unger som har oppdaget at her finnes det kanoner, mange kanoner, og at de er ekte." (Les hele artikkelen til Ekeberg) 

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

I dag er Fredrikstad festning stedet for rekreasjon og avkobling i skjønne omgivelser. 

Kilder: Wikipedia, lokalhistoriewiki.no, Fredrikstad byleksikon (1996), Store norske leksikon og Jan Ove Ekeberg (Visit Fredrikstad & Hvaler).