Linjeakevitt
Ukens bilde
Linie aqua vitae. Fotografi: Knut Werner Lindeberg Alsén
Bildet Linie aqua vitae er tatt på SMAK 2017, som er den norske messen som samler utstillere innen områdene mat, drikke, maskiner, utstyr, interiør, design, it, teknologi, øl, vin og brennevin. Akevitt benyttes spesielt mye som drikke til julemåltider.
Linjeakevitt er akevitt (det nordiske nasjonalbrennevinet) som har vært med på å passere «linjen» (ekvator) to ganger. Bevegelsene og temperaturforandringene i skipet frigjør aromaer både fra fatet og tilsetningene, og gir en mer kompleks og avrundet smaksopplevelse.
Historien til linjeakevitt går tilbake til 1780. Da fikk Catharina M. Lysholm bygd briggen Trondhiems Prøve sammen med sin bror Heinrich Meincke, og i 1805 seilte skipet fra Trondheim. I lasten var det flere fat akevitt, klippfisk og andre varer. I Batavia (nåværende Jakarta) i Indonesia ble det byttet varer, men spriten ble med tilbake til Trondheim i 1807. Man fant at akevitten hadde gått gjennom en modningsprosess (foredlingsprosess) i løpet av de to årene, og man hadde fått et helt annet brennevin enn tidligere: Denne akevitten hadde passert linjen, det vil si ekvator.
Dette ga grunnlaget for den første moderne akevitten, som Catharinas nevø Jørgen B. Lysholm (1796-1843) introduserte.
Akevitt er et skandinavisk brennevin («det nordiske nasjonalbrennevinet») med rundt 40 volumprosent alkohol, som kan være klart eller ha en gyllen farge. I Norge og Danmark er akevitten laget på potet, mens nabolandene produserer akevitt på korn.
Betegnelsen akevitt stammer fra det latinske aqua vitae, som betyr «livets vann».
«nogit watn mett Jonn Teiste som kallis Aqua vite och hielper szamme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indwortis.»
Man vet ikke hvor lenge det har blitt laget akevitt i Norge, men den første gangen den ble nevnt skriftlig var i 1531. Den 13. april dette året sendte Eske Bille, en danske som var høvedsmannen på Bergenshus, en pakke til Olav Engelbrektsson, den siste erkebiskopeni Norge, som da bodde på Steinvikholm slott ved Stjørdal. Pakken inneholdt:
«nogit watn mett Jonn Teiste som kallis Aqua vite och hielper szamme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indwortis.»
Akevitten får sin karakteristiske smak fra krydder som destilleres sammen med sprit og vann for å bli blandet med rektifisert potetsprit. Karve er det viktigste krydderet, og skal ifølge EUs regelverk være hovedkrydder. Annet krydder kan også blandes inn for å sette smak, for eksempel anis, stjerneanis, dill, fennikel, kardemomme, vanilje, koriander, sitronskall og pors. Ifølge samme regelverk skal spriten være basert på landbruksprodukter som korn eller potet, og det ferdige produktet skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent.
I Norge benyttes utelukkende poteter i spritproduksjonen, og lovverket krever minimum 95 prosent norske poteter for å kunne kalle produktet «Norsk akevitt». Det andre kravet til denne betegnelsen er fatmodning i minst seks måneder.
Fra Wikipedia.