Hurdal økolandsby
På 1990-tallet samlet en gruppe mennesker seg omkring visjonen om en bærekraftig måte å bo og leve på. Utgangspunktet var å bygge egne bolighus i naturmaterialer som var selvforsynt med energi. Prosessen med økolandsbyprosjektet i Hurdal tok lang tid, fra idealisme og halmboliger til eiendomsselskap med prefabrikkerte bygg, og vanlig boligstandard.
Tekst og fotografier: Knut Werner Lindeberg Alsén
Det første byggefeltet står nå ferdig og beboerne flytter inn. Det andre feltet er lagt ut for salg. Når Økolandsbyen i Hurdal står ferdig - den første i sitt slag i Norge - er bygget etter prinsippet om aktivhus.
- Første byggefelt er ferdig. Nå gjenstår det andre feltet, som blir litt annerledes. Der skal det være en tydeligere tun-dannelse og felles oppvarmingssystem. Når landsbyen er ferdig utbygd vil det stå om lag 200 boliger der, forteller Rolf Jakobsen i Gaia Arkitekter - som er en av de sentrale konseptutviklerne til arkitekturen.
Mens passiv har et ensidig fokus på energieffektivitet, har aktivhus en bredere tilnærming, der man i tillegg til energi også tar hensyn til byggets inneklima og materialer.
Hurdal er den første kommunen i Norge som legger til rette for bygging av et fullskala økosamfunn. Økolandsbyen er historien om et ildsjel-engasjement mellom privat og offentlig samarbeid, gjennom 15 år. Sammen med Hurdal kommune fikk drivkreftene bak økolandsbyen laget en reguleringsplan med status "spesialområde økolandsby", som innebærer at man kan benytte såkalte LNF-områder, altså landbruksområder, til flerbruksformål . Områdene kan benyttes til boliger, dyrking, næringsvirksomhet, barnehage og dyrehold. Visjonen er å bo, leve, arbeide og dyrke på ett og samme sted. I dette ligger fokus på blant annet fellesskap, lokal selvforsyning og oppstart av lokal virksomhet.
- Hustypen i landsbyen er bygget kun med naturmaterialer. Det benyttes heltre i konstruksjon, innvendig- og utvendige overflater, taktekking, heltregolv, heltre innredning og trefiberisolajon. Massivtre var i de første prototypehusene, men vi vurderer å ta det i bruk igjen, forteller Jakobsen.
Godt inneklima har høyeste prioritet, med pustende vegger og
naturlig ventilasjon. I tillegg benytter man solenergi på taket i kombinasjon
med en effektiv vedovn, høy isolasjonsstandard, kompakt form og svært lavt
energibehov. Der andre konsepter kun ser på energiregnskap i driftsfase, tar "Shelter-husene"
også med miljøbelastningen i bygge- og produksjonsfasen med inn i beregningen.
Godt inneklima har høyeste prioritet, med pustende vegger og naturlig ventilasjon. I tillegg benytter man solenergi på taket i kombinasjon med en effektiv vedovn, høy isolasjonsstandard, kompakt form og svært lavt energibehov. Der andre konsepter kun ser på energiregnskap i driftsfase, tar "Shelter-husene" også med miljøbelastningen i bygge- og produksjonsfasen med inn i beregningen.
Gaia Arkitekter, som står for utviklingen av typehusene Shelter, har alliert seg med det de kaller den såkalte "grønne" eiendomsbransjen. Sammen har de etablert Aktivhus AS som utvikler konsepter som legger like stor vekt på inneklima som på uteklima.
Det er lagt stor vekt på arealeffektivitet. Til Shelter bruker man dessuten glasopor til isolasjon i fundamentet, og det er et rent gjenbruksmateriale og man har solcelleanlegg på taket og effektiv vedovn gir den varmen man trenger. Naturlig ventilasjon og fuktregulerende materialer bidrar til det gode inneklimaet.
Shelterhus-konseptet bygger på 25-års erfaringer Gaia-arkitektene har høstet gjennom å arbeide med økologiske hus. Aktivhus tar mål av seg for å bli en ny, dynamisk standard for bærekraftig arkitektur hvor helhetstenkning og innovasjon er et utgangspunkt.
Aktivihus
Forskjellen mellom et aktivhus og et passivhus er følgende:
Mens passiv har et ensidig fokus på energieffektivitet, har aktivhus en bredere
tilnærming, der man i tillegg til energi også tar hensyn til byggets inneklima
og materialer.
Utgangpunktet til materialvalget er knyttet til menneskets helse og at det skal være fornybart og klimanøytralt. Derfor benyttes utelukkende trevirke. Innvendig benyttes miljøvennlige overflateprodukter basert på naturmaterialer. passivhus benytter såkalt balansert ventilasjon til forskjelle fra Aktivhus der ventilasjonen skal være naturlig - ikke drevet mekanisk som passivstandarden tillater. Med aktivhuset er energieffektivitet og CO2-utslippet satt i system til en helhetstanke der bygget skal spille på lag med både mennesker og natur, samtidig som husene er driftssikre.
- Før Hurdal satt vi opp 6 prototyper av Shelter rundt om i landet, der vi testet ut aktivhuskonseptet. I dag er det oppført aktivhus i Voss, Gudbrandsdalen, Nøtterøy, Hamar, Sogndal, Leirfjord i Nordland, Nesodden, og Hurdal. Vi har også prosjekt i Kirkenes, sier Jacobsen.
Vi hadde drømt om gård eller hus på landet, og ville gi barnet vårt nærhet til naturen og mulighet til å løpe fritt.
Drømte om gård
- Jeg ble kjent med prosjektet via min mann, Fredrik. Vi hadde i bodd i Sverige, der vi bodde og drev en kursgård med gode venner, forteller Benedicte Kihle som er utdannet økologisk gartner. Kihle har bodd i økolandsbyen side 2014.
Vi hadde drømt om gård eller hus på landet, og ville gi barnet vårt nærhet til naturen og mulighet til å løpe fritt. Både Fredrik og jeg delte mange av verdiene som lå til grunn for prosjektet. Vi ønsket å dyrke selv, og å leve bærekraftig i tråd med naturen, sier hun.
Kihle bobler over av ideer, blant annet å starte opp en bruktbutikk nede på gården. Hun tror at samfunnet i landsbyen vil utviklet seg til å bli et levende kultursenter som kan inspirere folk. Hun mener at om to år ser hun for seg at hagene er grønne og frodige, at det er faste aktiviteter, og at livet her er forutsigbart og stabilt.
- Jeg ble kjent med prosjektet via min mann, Fredrik. Vi hadde i bodd i Sverige, der vi bodde og drev en kursgård med gode venner, forteller Benedicte Kihle som er utdannet økologisk gartner. Kihle har bodd i økolandsbyen side 2014.
- Vi hadde drømt om gård eller hus på landet, og ville gi barnet vårt nærhet til naturen og mulighet til å løpe fritt. Både Fredrik og jeg delte mange av verdiene som lå til grunn for prosjektet. Vi ønsket å dyrke selv, og å leve bærekraftig i tråd med naturen, sier hun.
Kihle bobler over av ideer, blant annet å starte opp en bruktbutikk
nede på gården. Hun tror at samfunnet i landsbyen vil utviklet seg til å bli et
levende kultursenter som kan inspirere folk.
Benedicte mener at om to år ser hun for seg at hagene er grønne og frodige, at det er faste aktiviteter, og at livet her er forutsigbart og stabilt.
Hurdal Økolandsby
I 1999 ble den idealistiske stiftelsen Kilden Økosamfunn etablert og man gikk inn leieavtale med Hurdal kommune om å benytte prestegården. I 2002 ble stiftelsen omgjort til samvirket Hurdalssjøen Økologiske Landsby SA og gården ble kjøpt. I 2012 ble samvirket endret til utviklingsselskapet Filago AS, som nå er ansvarlig for eiendomsutvikling til Hurdal Økolandsby. En annen viktig endring var å gå bort fra at husene skulle være plassbygde, der hver familie selv bygger huset de bor i.
På veien frem mot byggestart i 2013 ble Aktivhus AS ble etablert, og arkitekten i Gaia Prosjekt og Stilla Utvikling engasjert i utviklingen. Høsten 2013 rullet de første anleggsmaskinene endelig inn på byggeplassen til Norges første økolandsby, som forlot en 20 år lang idéfase og bli til virkelighet.
Om aktivhus
Forskjellen mellom et aktivhus og et passivhus er at passiv
har et ensidig fokus på energieffektivitet, mens aktivhus en bredere
tilnærming, der man i tillegg til energi også tar hensyn til byggets inneklima
og materialer. Det benyttes utelukkende trevirke. Innvendig benyttes
miljøvennlige overflateprodukter basert på naturmaterialer. Både passiv - og aktivhus
benytter såkalt balansert ventilasjon, men forskjellen mellom de to er at
ventilasjonen i et aktivhus skal være naturlig - ikke drevet meknisk som
passivstandarden tillater. Med aktivhuset er energieffektiviten og
CO2-utslippet satt i system til en helhetstanke der bygget skal spille på lag
med både mennesker og natur, samtidig som husene er driftssikre.
Filago AS
Filago AS er eiendomsutviklingsselskap, som inngår
partnerskap og bidrar som totalleverandør av boliger basert på
Aktivhus-konseptet. I utviklingsfasen av nye prosjekt jobber de tett med
kommuner. Filago benytter arkitektene i Stilla utvikling og Gaia prosjekt som
utvikler og tegnere. Selskapet samarbeider med blant annet NTNU, Sintef og
ENOVA for å teste og dokumentere løsningene. Selve byggeprosessen gjennomføres
i egne entreprenørselskap.
Gaia Arkitekter
Gaia Arkitekter består av 4 selvstendige, samarbeidende
arkitektkontorer som har spesialkompetanse innen økologisk forsvarlige
byggemetoder og planlegging.
Selskapet har mer enn 30 års praksis med prosjektering, planlegging, idèutvikling, forskning og undervisning. Gaia Arkitekter samarbeider med Gaia Scotland og har et bredt internasjonalt kontaktnett gjennom Gaia Internasjonal - som består av ledende arkitekter innen økologisk planlegging og bygging i Europa.
Gaia Prosjekt
Gaia Prosjekt v/ Siv. Ark. Rolf Jacobsen er et arkitektur-
og planleggingsfirma som fokuserer på bærekraftige løsninger på alle nivåer. Gaia
Prosjekt er tilknyttet Gaia Arkitekter og samarbeider tett med Aktivhus as. Gaia
Prosjekt har 30 års erfaring med bærekraftige
løsninger som inkluderer naturlige materialer, godt inneklima,
lavenergihus, halmhus, økolandsbyer , permakultur m.m.
Aktivhus AS
Aktivhus er et utviklingsselskap som har som mål å bygge
energi- og klimanøytrale bygg samtidig som godt inneklima og miljøhensyn
ivaretas. Aktivhus leverer idag boliger som er null-energihus, og hvor bl.a.
solcelleanlegg inngår som et viktig element. Husene bygges med miljøvennlige,
klimanøytrale og inneklimasikre materialer. Konstruksjonene er "pustende"
(diffusjonsåpne) og ventilasjonen er smart-naturlig. Husene produseres som
elementer på fabrikk for å sikre effektiv produksjon og høy kvalitet. Det
inngår også smarthus-teknologi og energieffektiv LED-belysning.
Aktivhus fikk sommeren 2013 tilsagn fra ENOVA om tilskudd til energitiltakene for Hurdal Økolandsby - boligtun 1. Aktivhus-konseptet ble i den sammenheng tredjeparts vurdert av det anerkjente ingeniørfirmaet Rambøll og oppnådde beste vurdering på alle punkter. Tilsammen er dette en viktig anerkjennelse av Aktivhuskonseptet.
Vi hadde drømt om gård eller hus på landet, og ville gi barnet vårt nærhet til naturen og mulighet til å løpe fritt. Benedicte Kihle