Moderne myter og magisk realisme

26.04.2019

- Åpning av soloutstillinger likner bryllup, så fint er det. Dette forteller den greske kunstmaleren Afrodite Papadouli i vår podcast. Papadouli er aktuell med sin 11. soloutstilling i Athen i mai. Gjennom visualiseringen av urgamle myter, gir bildene oss en viktig påminnelse om sammenhengen vi som moderne mennesker står, i krysningen mellom det som var og det som kommer. - Kunst er en gave, forteller hun.     

Tekst, fotografi og podcast: Knut Werner Lindeberg Alsén

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Jeg møter Afrodite Papadouli i hennes egne omgivelser, og der hun trives best. I skogen. Oppe i nord, der Athen slutter å være by og blir til bare natur. Det er vinter, men sola varmer den greske luften. Førstegang vi traff hverandre, en hustrig høstdag, var i et galleri der hun deltok i en gruppeutstilling. Afrodite kom til meg, hun trodde jeg var Benny Anderson i ABBA. Det er jeg definitivt ikke. Men samtalen fortsatte likevel, om hennes kunst. Om noen dager har hun sin femte kunst utstilling i Athen. Om myter.  

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

I dag maler Afrodite med utgangspunkt i grenselandet mellom virkelighet og fantasi. Hun blander de to genrene inn i en magisk realisme. Temavalg og ideer stammer ofte fra barndommen, og oppstår fra eventyr, myter, drømmer og rent trivielle ting og hendelser som opptar henne i hverdagslivet. Og den endeløse energien hun finner gjennom å ferdes i naturen, der hun bor, ved  skoggrensen til Stor-Athen. I nord ved Pentelifjellet. 

Gjennom maleriene uttrykker Afrodite seg fritt og enkelt, gjennom ulike øyeblikk av følelser og med en glødende fargepallett. Afrodite lager vakre bilder.

Verden er overlatt til stereotyper. Vi lever i en tid der vi styres av ord og tall, men tap av «dristighetens sanser». Vi har fått et historisk skifte som har drevet oss inn til et liv med mye forvirring, usikkerhet, lite dyp mening, - og inn i en «evigvarende fattigdom» av indre verdier. Fattig på følelser. Samtidig snakker vi mye om følelser, og jakten på de. 

Disse ordene kommer fra arkeologen Dimitra Sidiropoulou, som har skrevet forordet til utstillingskatalogen som følger med utstillingen som Afrodite åpner i 3. mai, i galleriet ArteVisione i Athen. Et nytt bryllup, som hun kaller vernissasjen.   

Afrodite studerte maleri på Athens School of Fine Arts under veiledning av maler og professor Yannis Psychopedis. Mens Afrodite fortsatt var student, ble hun omtalt som svært talentfull og vant en rekke priser, og fikk muligheten til å vise fram mage av sine bilder. I 2002 endret hun stil, til en mer ekspresjonistisk stil, med slående farger og sterke kontraster. Hun ville bryte de tradisjonelle. 

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

De siste årene har hun arbeidet med myter, malerier hun nå straks stiller ut i Athen. Med disse henfører hun oss tilbake til antikken, inn i den gamle verden. Ikke på grunn av eskapisme eller nostalgi; til en fortid med skinnende blå himmel; hvite søyler og asurblått hav, - men til en ren samtidtidsoppfordring: Gjennom disse mytiske bildene tar kunstneren betrakteren med bak overflaten og til en appell: Publikum henstilles til å gjøre seg bedre kjent med følelsen av hvilken tilhørighet hver av oss har med den verden vi omgir oss med, i perspektiv av både fortid og fremtid. 

Bildene er fragmenter av sprang i tid, til en klarere bevissthet i oss, at tiden vi vandrer i, strekker seg langt utover oss selv. Til en dypere forståelse av noe som har vært, noe som er og noe etter oss. Som andre bygger videre på. Papadoulis bilder er samtidsfragmenter, vakre, i et stille språk - med det mytiske som broer i tid og gode farger. 

Sidiropoulou skriver at arbeidet til Afrodite viser en forbindelseslinje mellom det moderne og en svunnen tid dengang sansene regjerte; da mennesket følte seg som en del av en sammenhengende større helhet. Sidiropoulou mener mytologien er det beste uttrykk for en slik reise i livet. 

Gjennom en tilsynelatende visuell fragmentering og uklar kontekst tvinges vi inn i refleksjoner og sanser, der et trenet øye vil oppdage og lete etter egne visjoner i egen hverdag. Bildene antyder visjoner små forbigående bevegelse, blikk fra personer, en sky eller en bygning, alt individuelt sammenblandet i skjøre materialer og koloritter. Alt vi trenger å gjøre er å stole på våre egne sanser. Vi blir oppfordret til å stole på egne sanser.

Mytologens Nike, laget i tre versjoner står på ingen måte fjernt eller helliggjort. Hun går omkring i gamle Athen. Frustrert, men obesrvant. Og så vender hun tilbake, alltid som en venn. Papadouli har legemliggjort denne sakrale skulpturen, nesten humoristisk, som om hun selv vil vise oss måten å leve alternativt. Hun vi oppleve hva som ligger der for oss. Og i oss selv. I forordet understreker Sidiropoulou at det Nike - som betyr seier - påpeker, er verdt å streve for, både som individer og kollektivt. Dett er evige verdier. Å besøke utstillingen til Papadouli er en påminnelse av hvilken evigvarende rikdom Nike ber oss moderne mennesker øse av gjennom dristighetens sanser. 

Utvalgte soloutstillinger
2019 ArteVisione, Athen
2018 European Medicines' Agency, Arts' Club, London
2017 Hellenic Center, London
2014 Galleri 7, Athen
2011 Galleri 7, Athen
2009 3 Βedfordbury, London
2009 Galleri 7, Athen
2008 Giomisti Kefali, Sifnos, Hellas
2007 Galleri 7, Athen
2005 Galleri Christina Karella, Athen
2003 Galleri Christina Karella, Athen

Utvalgte gruppeutstillinger
2015 Art Links, Athen
2015 Art Athena, Athen
2014 Santorini Bienalle, Santorini
2014 Art Athina, Athen
2012 Broadway Gallery, New York
2010 LEWELLYN ALEXANDER GALLERY, Waterloo, London
2008 Galleri 7, Athen
2006 Art Philo Gallery, London
2006 Booze Cooperativa, Athen
2006 Utstilling for menneskerettigheter,  Athen
2005 Galleri Christina Karella, Athen
2004 Galleri Christina Karella, Athen
2001 Galleri 7, Athen
2001 Maleri Euro, Zapion Megaron, Athen
2001 «Piraeus - Port - Stasjon», Elektriske jernbaner, Piraeus